Følg oss på:
 

Kvinner blir drept fordi de er kvinner

Femicid er et begrep som setter søkelyset på hvordan det å være kvinne i seg selv kan innebære en dødelig risiko.

Når en kvinne blir drept av sin partner, ekspartner eller et familiemedlem, hvordan skal vi betegne denne volden for å forstå den i hele sin kompleksitet?

Begrepet «partnerdrap» brukes ofte, men denne betegnelsen risikerer å skjule et avgjørende element: Kjønn.

Femicid, kvinnedrap med et kjønnsperspektiv, er et begrep som setter søkelyset på hvordan det å være kvinne i seg selv kan innebære en dødelig risiko. Som analytisk og juridisk verktøy har begrepet en viktig funksjon i arbeidet med bevisstgjøring og rettslig beskyttelse, en funksjon som fremstår som særlig viktig i den norske virkeligheten.

Tallene fra 2024 underbygger dette. Ifølge politiets årsrapport 2024, ble 37 personer drept i Norge i løpet av året. Av disse var 21 kvinner, og blant ofrene var tre barn, inkludert en tre år gammel jente.

Dette utgjør nesten 57 prosent kvinnelige ofre, den høyeste andelen registrert det siste tiåret.

I løpet av det siste året har fenomenet «partnerdrap» vært gjenstand for omfattende medieoppmerksomhet, både i Norge og i andre europeiske land. Ulike forklaringer har blitt løftet frem; psykisk helse, økonomisk krise, migrasjon, men bare et fåtall stemmer har satt kjønnsrelasjoner i sentrum for analysen.

Begrepet femicid viser til drap på kvinner og jenter der kjønn spiller en avgjørende rolle, og tydeliggjør en global virkelighet: På verdensbasis blir 60 prosent av kvinnene som blir drept, drept av sin partner eller nære familiemedlemmer. Til sammenligning gjelder dette færre enn 10 prosent av mennene ifølge UNODC.

Begrepet fikk gjennomslag i Latin-Amerika på 1980-tallet, og har siden blitt innført som en juridisk kategori i 19 land. Dette har bidratt til å endre både forståelsen av, og tiltakene mot, denne typen vold.

I Europa er den juridiske bruken av begrepet mer begrenset, kun Malta, og Belgia siden 2023 og Italia i år har skrevet det inn i lovverket, men debatten pågår også i land som Tyskland og Spania.

Utover det rettslige har begrepet også ført til administrative og lovmessige endringer, men viktigst av alt: Det har endret hvordan samfunnet forstår vold mot kvinner og hvordan vi søker å bekjempe den. Det er nettopp fordi begrepet femicid evner å synliggjøre problemets rot, at dets bruk også er avgjørende i en norsk kontekst.

Som samfunn kan vi ikke fortsette å normalisere denne volden. Det er nødvendig å undersøke hva som skjer i parforhold og familier, og begynne å kalle det for det det faktisk er. Kvinner blir drept fordi de er kvinner.

Å forstå partnerdrap som femicid har stor verdi, både som juridisk og analytisk kategori. Det hjelper oss med å fremheve visse sider ved virkeligheten og gir dem relevans.

Å ta i bruk dette begrepet gjør det mulig å tydeliggjøre de kjønnede rammene volden skjer innenfor, og tvinger oss til å se hvordan identitet, samfunnets oppfatninger av kvinner og menn, og normer knyttet til det private liv, utroskap og forestillingen om kontroll over partneren spiller en sentral rolle i disse drapene.

Det bidrar til å identifisere makt- og kontrollmønstre som ellers kunne ha forblitt usynlige.

Erfaringene fra 2024 viser at det å analysere partnerdrap med et kjønnsperspektiv, gir et tydeligere bilde av hva som fortsatt gjenstår å gjøre.

At individuelle faktorer som psykisk helse eller spesifikke økonomiske situasjoner kan spille en rolle, utelukker ikke en mer grunnleggende innsikt: Bak disse ekstreme voldshandlingene, som ofte har en forhistorie preget av partnervold og kontroll, ligger det dypt internaliserte forestillinger om kjønn og kjønnsroller.

Det er forestillinger om hva det vil si å være kvinne og mann, som vi som samfunn fortsatt må utfordre.

Bruken av begrepet femicid representerer mer enn et språklig valg, det er en bevisst politisk handling som tvinger frem oppmerksomhet og ansvarlighet.


Teksten ble først publisert i Dagsavisen

Martín Di Marco
Assistant Professor, Leiden University
Lina Alvarez Reyes
Latin-Amerikagruppene i Norge
Monica Orjuela
Mental Health and Human Rights Info (MHHRI)
Tags